Et nytt prosjekt som jeg begynte med i påska...
Jeg ser at det er mange som kjøper gamle navneduker og henger dem på veggen, eller at de syr nye selv. Jeg har samlet sammen mange fine enkle mønstre og alfabeter og har nå lyst til å lage min egen navneduk. Jeg fikk god hjelp, råd og veiledning på G. Sveen broderiforretning i Molde, og gikk til innkjøp av fint linstoff til å sy på. Under ser du hvor langt jeg er kommet. Her kommer en liten forklaring på hva en navneduk er:
Navneduker har en lang historisk tradisjon. En kan ikke si de er en ensartet type broderi, men har noen fellestrekk som går igjen som bokstaver og tall. Det fins mange varianter og kombinasjoner av teknikker, mønster, motiv, uttrykk og størrelse, bokstaver, tall og tekst. Korssting er en av teknikkene som går igjen i de fleste navnedukene. Motivene kan være blomster, fugler og dyr. Menneskefigurer fins også. De symboliserer ofte Adam og Eva. En kan også finne symboler som kors, anker og hjerte, som er symbolene for tro håp og kjærlighet.
Vi bruker i hovedsak begrepet navneduk på norsk om visse typer broderi. I engelske kilder brukes omtales de som Samplers. Samplers på engelsk er et vidt begrep som også tar med mange ulike utprøvinger i broderi. På dansk heter det Navneklude, og på svensk kaller de det Märkduker. På fransk brukes betegnelsen Essamplaire. Det betyr å kopiere, imitere, gjenskape og kopiere. Gjennom å studere kilder hvor navneduker inngår, kan en se mange likheter fra de forskjellige land. Det er god grunn til å tro at måten de har blitt til på er kopiering av eksempler som har kommet med mennesker som har forflyttet seg. Mønster og motiver, broderte bokstaver og tallrekker går igjen. Det påstås at i tillegg til ferdigheten med å brodere ble det lagt vekt på å lære seg tallrekken og alfabetet. Flere navneduker har både store og små bokstaver innbrodert.
Navneduker kan ses som ledd i den tekstile opplæringen for jenter og unge kvinner. En av hensiktene med disse broderiene var å samle seg mønstre for å få et utvalg for senere bruk som kunne kopieres og gjenskapes i nye sammenhenger. Trykkekunsten var enda ikke utbredt da de første navnedukene ble brodert, så nedtegna mønster og motiver kunne ikke kjøpes, Derfor ble kopiering ved å studere eksisterende broderi en måte å samle seg mønster og lære seg teknikker.
(Teksten er hentet fra: denne siden om du vil lese resten.
